Straumøkonom

Publisert

08. desember 2025

Har tapt 890 millioner kroner uten Norgespris


Straumokonomen Elin kontakt

Elin Hessen

Leiar for Berekraft og straumøkonom

elin.hessen@wattn.no

Straumokonomen Elin 16 min

Mange betalar meir enn dei må

Sjølv om Norgespris har vore tilgjengeleg sidan 1. oktober, er det framleis rundt halvparten av hushalda i områda der ordninga heilt klart lønner seg, som ikkje har valt den. Dette svarer til nærare 1 000 000 straumkundar. For kvar dag som går, betaler desse hushalda meir for straumen enn dei treng.

 

Berekningane tek utgangspunkt i gjennomsnittleg forbruk for hushald og gjennomsnittleg døgnpris på straum i områda sidan ordninga med Norgespris vart innført 1. oktober. Truleg er tapa for dei utan Norgespris større fordi det meste av straumforbruket skjer om morgonen og på ettermiddagen, når timesprisen ofte er høgare enn den gjennomsnittlege døgnprisen.

 

Overraskende at ikkje fleire har valt Norgespris

Eg hadde venta at fleire skulle velge Norgespris. På Sørlandet, Austlandet og delar av Vestlandet er det ingen tvil om at den vil lønne seg, og ordninga er no så godt kjend at det skulle vere lett å ta valet 

 

Det er framleis pengar å spare

Sjølv om mange allereie har betalt meir for straum enn nødvendig i haust, er det framleis store beløp å spare framover. For hushald i Sør-Noreg, Aust-Noreg og delar av Vestlandet er mitt råd klart: Vel Norgespris så raskt som mogleg 

 

Kjelder og atterhald: Berekningar baserte på gjennomsnittleg hushaldsforbruk (SSB) og gjennomsnittleg døgnpris per prisområde. Tall gjeld perioden 01.10.2025–30.11.2025. Estimata er anslag – individuelle kostnader kan avvike. 

Tilrådingane er baserte på historiske prisar og framtidsprognosar. Framtidsprognosane kan endre seg, ergo kan også råda endre seg. Utrekningane er baserte på eit gjennomsnittsforbruk. Dette er generelle råd og ikkje individuell rettleiing.  
 

Mange betaler mer enn de må

Til tross for at Norgespris har vært tilgjengelig siden 1. oktober, er det fortsatt rundt halvparten av husholdningene i områdene der ordningen helt klart lønner seg, som ikke har valgt den. Dette tilsvarer nærmere 1 000 000 strømkunder. For hver dag som går, betaler disse husholdningene mer for strømmen enn de behøver.

Beregningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig forbruk for husholdninger og gjennomsnittlig døgnpris på strøm i områdene siden ordningen med Norgespris ble innført 1. oktober. Trolig er tapene for de uten Norgespris større fordi det meste av strømforbruket skjer om morgenen og på ettermiddagen, når timesprisen ofte er høyere enn den gjennomsnittlige døgnprisen.

Overraskende at ikke flere har valgt Norgespris

Jeg hadde forventet at flere skulle velge Norgespris. På Sørlandet, Østlandet og deler av Vestlandet er det ingen tvil om at den vil lønne seg, og ordningen er nå så godt kjent at det skulle være lett å ta valget. 


Det er fortsatt penger å spare

Selv om mange allerede har betalt mer for strøm enn nødvendig i høst, er det fortsatt betydelige beløp å spare fremover. For husholdninger i Sør-Norge, Øst-Norge og deler av Vestlandet er mitt råd klart: Velg Norgespris så raskt som mulig.  

Kilder og forbehold: Beregninger basert på gjennomsnittlig husholdningsforbruk (SSB) og gjennomsnittlig døgnpris per prisområde. Tall gjelder perioden 01.10.2025–30.11.2025. Estimatene er anslag – individuelle kostnader kan avvike. 

Anbefalingene er basert på historiske priser og fremtidsprognoser. Fremtidsprognosene kan endre seg, ergo kan også rådene endre seg. Utregningene er basert på et gjennomsnittsforbruk. Dette er generelle råd og ikke individuell veiledning.