Bærekraftige bedrifter - fra ord til handling, 2025

Vi er inne i en tid hvor noen av våre grunnleggende verdier blir satt på prøve. Kanskje du sitter og kjenner på at verden går i motsatt retning av det du ønsker? Natur og klimakrisen blir ikke noe mindre selv om USA er ute av Parisavtalen, og bevege seg i retning av en bærekraftig forretningsstrategi er ikke det motsatte av konkurransekraft selv om EU firer på rapporteringskravene. Det er viktig at styret og ledelsen setter fokus og sikrer bedriftens fremtid. Forskning viser nemlig at i 2040 er det 30% av dagens selskap ikke har livets rett, de klarer ikke omstillingen.


Bærekraft i styre og ledelse, Stine Lise Hattestad Brattsberg
Verden er i et skifte. Andelen autokratiske land har økt fra 7% i 2003 til 35% i 2024. 50% av det globale BNP avhenger av naturen, men bare 7% av økonomien er sirkulær. 4 av 10 av de 2000 største selskapene i verden har forpliktet seg til å nå netto null innen 2050 – men vi beveger oss ikke raskt nok.

Hvordan står vi i det vi er i nå? Hvordan tenker vi på bærekraft fremover? Grunnleggende er de som styrer kursen til selskapet, hvilke verdivalg tar ledelsen og styre? Det verdivalgene dere tar som legger føringer for strategien for selskapet. Det andre er det som påvirker til enhver tid kursen. Klima, natur og miljø pluss inkludering/likestilling går ikke over av seg selv. 

Om EUs Omnibussen om et lette på rapporteringskravene på bærekraft går gjennom. Evner vi å holde oss til planen? EU vil at vi skal bruke ressursene på handling og ikke drukne i rapportering.  

For å lykkes i et krevende landskap med å være «fit for the future» er det 3 strategiske grep som kan anbefales:
1)    Stresstest antagelsene deres
- Identifiser viktige forutsetninger som må stemme for at din nåværende strategi skal lykkes
- Har du noen antagelser med høy innvirkning og høy usikkerhet?
- Juster strategien basert på fakta

2)    Utforsk flere framtidsscenarier
- Kartlegg fremtidige trender
- Bygg databaserte scenarioer
- Planlegg for strategisk usikkerhet

3)    Aktiver «alltid-på-strategi»

«Without purpose that is bigger than yourself, you are more likely to serve only yourself…”. 
Løft blikket!




Bærekraft i styrerommet, Ingvild Vartdal og Ole-Reinhart Notø
Ingvild og Ole-Reinhart snakket om styrets bærekraftsansvar.

- Corporate Sustainability Reporting Directive er gjennomført i regnskapsloven og foreløpig er det disse som gjelder
- Økt rapportering og regulering innebærer at styret i mye større grad enn tidligere er ansvarlig for det arbeidet som utføres
- Personlig ansvar som påhviler det enkelte styremedlem
- Manglende kompetanse fritar ikke for ansvar, men spesiell kompetanse kan gi skjerpet norm
- Foreløpig ingen norske avgjørelser på hvor terskelen for et slikt ansvar vil ligge



Erfaringer av verdivalg, Kistina Giske
Dette er egentlig et foredrag dere bør se og ikke lese et referat fra. Engasjementet fra scenen blir vanskelig å gjenskape i ord. Kristina tok frem sitatet fra Kofi Annan – Fremtidsrettede selskaper trenger ikke vente på myndighetenes reguleringer for å gjøre det rette. Videre snakket om hun om hvordan de kan for de er små og hva de gjør.



Bærekraftsrapportering som forretningsmessig driver, Ronny Thomas Jenssen
Tre Kapitaldrivere: Risikoforståelse, kundeatferd og tsunami av regelverk. Dette fordrer at markedsbalansen fungerer. Det gjør den ikke akkurat nå (eks. konsumenten klarerer ikke å ta valgene for de har ikke nok informasjon. Skal de velge Findus som har reist flere ganger rundt jorden eller skal de velge fisk fra Lofoten?). 

Tre store ting som diskuteres i styrerom nå:

1. Det utvidet scopet: klimautfordringer/naturrisiko g sirkulærøkonomi. Derfor står bedriftene ovenfor strategiske valg. Hva er du som bedrift en del av problemet og når er vi er del av løsning.
2. Man må gå fra en forretningsstrategi til en bærekraftig forretningsstrategi. 
3. Compliance – rapporteringsstrategi. Har du under 1000 ansatte kan du frivillig velge om og eventuelt hvordan du vil rapportere på bærekraft.

Bærekraftsrapportering har vært frivillig i årtider. Det er kun CSRD som er pålagt. Det som er nytt er at store selskaper kun kan spørre mindre selskaper om bærekraftsinformasjon det som står i VSME. 

Velger du å ta samfunnsansvar? 
Det å ta samfunnsansvar handler om å agere i tråd med Parisavtalen. Målet om netto null i 2050 er ikke fjernet. Det er kun rapporteringsbyrden som fjernes.
Det er nå klokskap i ledelse skal anvendes. Eu Green deal er et rammeverk som gir konkurransefortrinn. Forskning viser at i 2040 er det 30% av dagens selskap ikke har livets rett, de klarer ikke omstillingen. Green deal er fantastiske verk for omstilling.

I CSRD kreves det at man gjennomfører en dobbelt vesentlighetsanalyse – resultatene av denne skal implementeres i strategien og det skal bli en del av virksomhetsstyringen av bedriften. De som får til det, det er de som lykkes. Uanhengig om du er forpliktet til å rapportere i henhold til CSRD eller ikke, anbefales det å gjøre en dobbelt vesentlighetsanalyse.

Anbefalt veikart til bærekraftsrapportering i tråd med CSRD

1. Sørg for at ledelsen har kompetanse og eierskap
2. Dobbelt vesentlighet
3. Gapanalyse
4. Strategi, mål og planer
5. Planlegg og optimaliser ESG- rapporteringen
6. Taksonomikartlegging og rapportering
7. Internkontroll og attestasjon
8. Overvåk regulatorisk utvikling

Hvordan bærekraftsrapportering skal bidra til å skape merverdi for Salmon Evolution
Selveste grunnen til at Salmon Evolution ble startet var for å være en del av løsningen. Å være med å utvikle norsk lakseproduksjon til å være mer bærekraftig. Som et resultat av dette har bærekraft vært en del av selskapets konkurransefortrinn. Tidlig startet de med vesentlighetsanalyser, interessentanalyser og klimaregnskap. Som gjorde at de kunne rapportere på bærekraft i årsrapporten og også er årsaken til de har grønne lån i banken.

Selv om de er et stort børsnotert selskap har de nå falt utenfor scopet for de som må rapportere på CSRD. De kommer til uansett til å rapportere som planlagt.

Hvordan bærekraftsrapportering skaper merverdi for de er at de god fiskehelse, et lavere fotavtrykk og sirkulær økonomi som å samle opp slam og bruke dette videre. Til slutt transparens og det at de fokuserer på sertifiseringer. 



Rapportering på bærekraft – hva innebærer det i praksis for Tussa, Hans Rogne Strømmen og Arild Høydal
All kraft fra Tussa er fornybar. Tussa gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse høsten 2024. Denne legger grunnlaget for strategi og forretningsmodell. De har tre fokusområder som er å stoppe klimaendringene, ivareta biodiversitet og økosystem og menneskerettigheter i verdikjeden.

1. Stoppe klimaendringene
- Her skal de sette SBT i 2025
- De vil ha et fullverdig klimaregnskap med basisår i 2024
- De skal integrere klimavurderinger og handlinger i prosjekts- og innkjøpsprosesser

2. Ivareta biodiversitet og økosystem
- Fra 2025 skal de planlegge og prosjektere alle områder etter metodikk med mål om å redusere tap av biomangfold
- Etablere en omstillingsplan for biomangfold i samsvar med Kunming-Montreal Global Biodiversity rammeverk

3. Ivareta menneskerettigheter
- Kartlegge verdikjeden med særlig vekt på arbeideres sine arbeidsforhold og rettigheter
- Stille krav ved alle innkjøp – både dokumentasjon og forpliktelser