Tre grunner til at SMB bør starte med bærekraftsrapportering

Grunn 1: Reguleringer og krav
Norske og europeiske myndigheter strammer gradvis inn på regelverket for bærekraft. Fra januar 2024 trådte anskaffelsesforordningen i kraft med krav om 30% vekting av klima og miljø i offentlige innkjøp. For deg som leverandør betyr det at du må dokumentere hvordan virksomheten din arbeider med miljø og klima for å vinne offentlige kontrakter.
Samtidig har Åpenhetsloven, som gjelder arbeidstaker- og menneskerettigheter i verdikjeden, vært gjeldende siden juni 2023. Store selskaper er pålagt å undersøke alle ledd i sin verdikjede, og oppdager de kritikkverdige forhold hos en underleverandør, kan kontrakten bli sagt opp dersom forholdene ikke rettes opp.

I tillegg til dette må store virksomheter nå rapportere bærekraftsdata i henhold til EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Som underleverandør kan små og mellomstore bedrifter bli bedt om å levere pålitelige tall og dokumentasjon. Og det stopper ikke der: Gjennom EUs taksonomi screenes bærekraften i aktiviteter og investeringer for å sikre tilgang på “grønn kapital”, blant annet i form av bedre lånebetingelser.

Til sist finnes det en frivillig rapporteringsstandard for bedrifter som ikke er omfattet av CSRD: Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed small- and medium-sized companies (VSME). Flere aktører, blant annet Finans Norge, ønsker å gjøre VSME obligatorisk for mindre virksomheter i fremtiden. 

Grunn 2: Konkurransefortrinn og forventninger i markedet
Etterspørselen etter gode og sammenlignbare bærekraftsdata vokser – både blant banker, investorer og større selskaper som kjøper varer og tjenester. Om du ønsker å bli foretrukket leverandør, eller å tiltrekke deg de beste hodene, begynner stadig flere å se nytten av dokumenterbar bærekraft.

I tillegg er omdømme stadig viktigere. Kunder og samarbeidspartnere vil vite hva slags arbeid du gjør for miljøet og samfunnet. Bedrifter som ikke tar dette på alvor, risikerer å ende i grønnvaskings-debatte og få negativ medieoppmerksomhet.

Grunn 3: Risiko
Bærekraftsrapportering handler også om å forstå og minimere risiko – både fysisk, overgangsrelatert og systemisk.
•    Fysisk klimarisiko kan for eksempel gjelde bygg i flomutsatte områder. Ekstremvær kan gjøre det vanskelig å forsikre eiendommene, og lånefinansiering kan bli utfordrende.
•    Overgangsrisiko dreier seg om nye lover og forskrifter, skiftende markedsforhold og strengere miljøkrav. Manglende rapportering kan koste dyrt gjennom tapte kontrakter og svekket omdømme.
•    Systemisk risiko handler om global påvirkning: Økende knapphet på råvarer og ustabile leveranser kan ramme bedrifter som ikke har oversikt over – og planer for – sin verdikjede.

Veien videre: Kom i gang nå
Basert på disse tre grunnene – reguleringer, markedsforventninger og finansiell risiko – er det tydelig at små og mellomstore bedrifter bør ta bærekraftsrapportering på alvor. Virksomheter som begynner nå, vil ikke bare stå sterkere i møte med nye krav, de vil også øke sin konkurransekraft og minimere risiko.

Wattn tilbyr bootcamp i bærekraftsrapportering
Meld deg på her – dette er markedets raskeste og billigste måte å komme i gang med en solid bærekraftsrapport, i samarbeid med TILT Lab. Ved å prioritere bærekraft nå, tar du viktige grep for fremtiden og sikrer at bedriften din er både lønnsom og relevant i årene som kommer.