Hovedpunkt fra «Bærekraftige bedrifter – fra ord til handling» 2024

Aksel Mjøs, leder av Naturrisikoutvalget
Aksel innledet natur og naturrisiko delen av programmet med presentasjonen «Hva betyr naturrisiko for din virksomhet og hvordan skal du håndtere dette på beste måte?».

- De siste 50 årene har folketallet i verden doblet seg, samtidig som uttaket av naturressurser som mat og energi er tredoblet.
- ¾ av jorden sine landareal er vesentlig endret.
- 2/3 av havarealet opplever stor samlet belastning.
- 1 million av 8 million plante- og dyrearter i verden står i fare for å dø ut om vi ikke tar grep.
- En viktig kraft for endring er EU sin Green deal eller grønne giv som vi kaller den på norsk.
- Naturrisiko er et krevende fagfelt i utvikling, men det kan være enklere å ansvarliggjøre skade på natur enn eksempelvis klimagassutslipp
-Noen gode råd for å jobbe med naturrisiko er å forstå avhengighet og påvirkning. Det er viktig å jobbe med det som er vesentlig for bedriften, og bruke oppdatert datagrunnlag og kunnskap. Integrer naturrisiko i etablerte prosesser for samlet risikostyring og vurder alltid aktiviteter opp mot mulige framtidige utfallsrom.


Erik Espeset, konserndirektør i TAFJORD og styreleder i Wattn
Hvordan utvikle mer fornybar energi og samtidig ivareta naturen? Dette var et tema Erik adresserte, og han fortalte om hva TAFJORD gjør og planer de har for å ivareta dette.

- Vi står i et energitrilemma. Alle vil ha grønn omstilling, uberørt natur og rimelige strømpriser. Vi får ikke alle tre samtidig, vi må velge to og det er dette debatten kommer til å vise fremover.
- Det er et varig kraftunderskudd i Møre og Romsdal. VI har vekst i forbruket, men ikke i kraftproduksjon. Vi importerer blant annet vindkraft fra Trondheim og vind og vannkraft fra Vestland fylke, kan vi stole på at det også blir slik i fremtiden?
- Vi må passe på at vi ikke lager naturrisiko til en stiv tvangstrøye. Se eksempelvis til Geiranger som trenger energi til å utvikle seg, men mange gode krefter har tidligere kapslet bygda inne i verneplaner.


Dagny-Elise Anastassiou, Sustainability Manager i Ava Ocean
Ava Ocean har utviklet og patentert teknologi som muliggjør skånsom presisjonsfikse av havbunnens mange sjømatskatter. Dagny-Elise fortalte og forklarte hvorfor vi av og til må finne opp hjulet på nytt.

- Havet spiller en helt sentral rolle i å stabiliseres økosystemene på jorden.
- Havbunnen er bjelken til livet i havet. I havbunnen vokser det tareskog. Tareskogen absorberer fire ganger mer Co2 enn skogen på land.
- Vi har en kråkebolleørken i fjordene våre, og 80% av tareskogen er borte i fjordene våre. Hvordan hadde vi reagert om vi mistet 80% av skogen på land?
- Før Ava Ocean lanserte sitt nye utstyr for å høste kamskjell hadde det nesten ikke vært endring i utstyret som ble brukt i kamskjellindustrien (som går tilbake til 1875).

Leif I. Nordhus, leder digitale tjenester i Circular Norway
Leif innledet den delen av konferansen som omhandlet sirkulærøknomi. Har du tenkt over at en vaskemaskin får du kjøpt i løpet av timen, men det tar ukesvis å reparere den? Det er en systemfeil. I Norge er vi bare 2,4% sirkulær, hvordan kan vi forbedre dette tallet?

- Jorden holder på å gå tom for råstoffer.
- 85% av kritiske råvarer som ikke er fornybare importerer vi fra Kina. Disse råvarene inngår i forsvarsindustrien, bilindustrien, forbruker elektronikk og helse.
- Det ligger mellom 10-12 millioner mobiltelefoner rundt omkring i de norske hjem. Dette er et problem, for i disse mobiltelefonene er det sjeldne metaller og kritiske råvarer. Når disse ligger hjemme sammen med pc’er osv kommer disse råvarene ikke tilbake til kretsløpet.
- Bedrifter bør kartlegge lineær risiko, og sette i gang med risikoreduserende tiltak.
- Det handler om det som påvirker materialstrømmen direkte. Hvilke fornybare ressurser bruker vi. Hvordan kan vi ivareta og forlenge det vi allerede har produsert og hvordan kan vi bruke avfall som ressurs?
- Muliggjørere for sirkulærøkonomi er sirkulær design, digital teknologi, samarbeid, nye forretningsmodeller og kompetanse.


Solveig Stornes og Martin Ose fra Møre og Romsdal Fylkeskommune
Denne duoen snakket om sirkulærøkonomi og grønn omstilling fra et fylkesperspektiv. Solveig er prosjektleder for bærekraftig samfunnsutvikling og Martin er prosjektleder i skaperkraft i Møre og Romsdal Fylkeskommune.

- Skaperkraft er et omstillingsprogram for det grønne skiftet i næringslivet som skal stimulere til regional utvikling av verdikjeder med fokus på bærekraft og eksport.
- Målgruppene for skaperkraft er klynger, kunnskapsparker, innovasjonsmiljø, forskning, akademia og bedrifter.
- De fortalte om et eksempel i skaperkraft, hvor aktører i møbelbransjen har sett på bedre bruk av ressurser i regionale verdikjeder og hvordan møbelbedriftene kan samarbeide med å bruke overskuddstekstil fra produksjon på bedre måter.


Mari Larsen Sæther, Recycling lead I Tomra Textiles
Når forretningsmodellen er søppel: Sirkulærøkonomi fra prat til praksis! Var navnet på foredraget til Mari. Mari brenner for å skape løsninger som drar verden i en bærekraftig retning og er kåret av Dagens Næringsliv som en av 30 ledestjerner under 30 år.

- En nordmann har i snitt 359 plagg i skapet, og vi konsumerer 50% mer enn EU-gjennomsnittet.
- Visste du at en jeans har reist 1,5 gang rundt jorda før du har tatt på deg buksa? Det er enormt mange ledd fra bomullsfrøet settes i jorda til du drar på deg buksa. Å da kan du stille deg spørsmålet hvem tar egentlig kostnaden for dette?


Hans Jørgen Fedog, medeier og CEO i Green Yard
Hans Jørgen driver søsterverftene Green Yard Feda og Green Yard Kleven, som til sammen tilbyr skipsbygging, ombygging, riggservice og resirkulering av skip. Han fortalte litt om hvordan de har fokus på sirkularitet og hvordan interessen i markedet har endret seg på dette området de siste fem årene.

- Om bord i båtene resirkulerer de mye av utstyret som er av god kvalitet som kan brukes på nytt. Utstyret selger de videre etter kvalitetssjekk, overhaling og sertifisering, og de tilbyr montering og tilpassinger på skip.
- Skrapjernet fra resirkuleringsprosjektene går fortsatt mye til omsmeltning for å bli råvare og bli brukt på nytt.
- Kundene sparer penger når de setter inn en brukt boligmodul på skipet pluss de sparer masse Co2-utslipp, dette er kundene veldig fornøyd med.


Roger Hofseth, gründer og CEO for sjømatselskapet Hofseth
Roger avrundet konferansen med å fortelle hvordan Hofseth bidrar til en mer bærekraftig sjømatnæring. Konsernet dekker hele verdikjeden i produksjonen av laks og ørret og Roger delte planene til hvordan de skal jobbe fremover.

- Ta tak i og jobb med det som er vesentlig, der hvor du kan gjøre størst forskjell… men vær obs på at enkelte ting kan endres raskt og andre tiltak krever lenger tid før man får til en betydelig endring. Gjennomfør de lavt hengende fruktene.
- Hofseth har gjennomført ulike små og store tiltak i hele verdikjeden. Eksempelvis er 80% av anleggene deres elektrifisert.
- De har en nullutslippsbåt som frakter besøkende til og fra visningsanlegget deres.
- MEN de store utslippene i bransjen er flyfrakten som ødelegger et godt miljøregnskap for laksen. Hofseth har redusert flyfrakten kraftig og satser nå på å frakte fisken fryst, for så å tine fisken i Ice fresh tine-hubber som de skal bygge rundt om i verden.